Søk i folketellinger og finn ut hvem som bodde i huset ditt!

TO EKSEMPLER
For å illustrere hva man kan finne ut av ved å søke i materialet fra folketellingen følger vi et par eksempler, fremskaffet av Jann Wisløff:

«Arken», Fjellgata 13: Ifølge folketellingen fra 1900 var det 16 leiligheter og en butikk i bygget, og at det bodde 75 personer her. 42 var barn under 15 år som nesten alle var født i Østre Aker. Ingen av de voksne var født her, men de kom fra alle fylker rundt Kristiania, flest fra Østfold og Akershus. Husfaren i tre familier var svenske, Värmlending. Tre av forsørgerne var håndverkere, to arbeidere, fem kjørekarler - hvor fire jobbet på Christiania Pudrettfabrik i Lakkegata. 6 personer fikk «understøttelse av fattigvesenet».

Her er et enda mer utførlig eksempel:

Tromsøgata 22, der velhuset nå ligger samt en større gård på to etasjer pluss kjeller og loft og tilhørende staller. Eller som folketellingen av 1900 beskriver eiendommen: «Vaaningshus, sidebygning, fjøs og to stalder». Samlet var det 19 «beqvemligheter» med «91 personer, en vallak, ei hoppe, 4 kuer og 7 høns».

Opplysningene om eiendommens beboere er ganske detaljert. Navn, alder, sivilstand, yrke, opprinnelig bosted og eventuelt antall barn fremkommer. La oss her nøye oss med sivilstand, yrke, opprinnelig bosted og antall barn:

Ektepar - fattigunderstøttet - 73 og 76 - Ø. Aker/Sverige
Ektepar - fattigunders. - han 71 fra Tune, hun 61, skurekone fra Nannestad
Slakter - 31 - Ø Aker. Kone: 34 - Kristiania
4 barn - 7, 3, 2 og ½ - Kristiania
«Gaardeier og Skibsreder» - 48 - Kråkstad. Kone: 49 - Kråkstad. 1 barn - 5 - Kristiania
Tomtearbeider - 27 - Nannestad. Kone: 27 - Ø Aker. 2 barn - 2 og ½ - Kristiania
Kjørekarl - 36 - Krogstad. Kone: 35 - Aas. 3 barn - 12 Moss, 7 og 2 Kristiania
Kvægholder - 50 - Rakkestad. Kone: 44 - Ø Aker. 4 barn - 9 Lørenskog, 7, 4 og ½ Kristiania
Enke, fattigunderstøttes - 34 - Kristiania. 7 barn - datter 22 sigarettfabrikk, sønn 20 Blikslagerlærling, Visergut 16, 13, 11, 9 og 7 alle Kristiania
Vaskekone - enke, 38 - Løiten. 3 barn - 12, 8 og 6 - Kristiania
Tømmerhugger - 49 - Høland. Kone: 44 - Ullensager. 8 barn - 21 Kassearbeider, 18 Tjenestepige, 14, 11, 9, 6, 4 og 2 - Kristiania
Løsarbeider - 33 - Sverige. Kone 30 - Kristiania
Gasværksarbeider - 61 - Fredrikstad. Kone: 50 - Hurdalen. 5 barn - datter bokbinderi 28, gutt typograflærling 21, kontordame 18, 16 og 14 Kristiania
Løsarbeider - 46 - Askim. Kone: 44 - Sverige. 3 barn - 7, 4 og 2 Kristiania
Syerske - 57 - Hakedalen
Enke, lever av formue - 73 - Kongsberg
Kjørekarl - 36 - Fet. Kone: 37 - Ø Aker. 3 barn - 6, 4 og 2
Enke, sypige - 39 - Skiptvedt. 1 barn - tjenestepige - 16 - Vestby
Sypige - 32 - Vestby, ugift
Sømarbeider - 30 - Eidsvold. Kone: 30 - Eidsvold. 3 barn - 9 Lysager, 7 - Normandi og 2 Kristiania
Løsarbeider - 38 - Spydeberg. Kone 28 - Skiptvedt. 5 barn - 15 visergut, 13, 9 og 5 - alle Spydeberg

HVOR SØKER DU?
På nettet finnes tre folketellinger som er relevante for Rodeløkka: de fra 1865, 1875 og 1900. Disse ligger i to forskjellige databaser. En ligger i Digitalarkivet og har adresse

http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=meldingar

Den andre ligger i Universitetet i Tromsø (UiT) og har adresse

http://www.rhd.uit.no/

De to databasene, som begge er et resultat av nevnte folketellinger, inneholder i utgangs-punktet de samme informasjonene, men Digitalarkivets inneholder noe mer detaljerte informa-sjoner, bl.a. om bygningsmasse og dyr på bostedet. Den fra UiT har en stor fordel ved søk på adresser. Det anbefales å gjøre bruk av begge, da de utfyller hverandre.

I tellingen for 1875 er det mer vrient å finne fram. Vi finner noen hus i Langgade og Fjeld-gade ganske greit (merk gammeldags skrivemåte!), men videre er det mer omstendelig. Man må derfor gjøre seg kjent med systemene ved å benytte 1865- og 1900-tellingene.

I 1865 og 1875 tilhørte Rodeløkka Akershus, men i 1900 var Rodeløkka blitt en del av Oslo. Gatenavnene (med gammel skrivemåte) ble da slik vi kjenner dem i dag.

Ettersom de færreste kjenner navnet på tidligere beboere og derfor vil gå veien om søk på huset/adressen, anbefales det å starte med UiT-versjonen, da denne gir direkte søk på adresser.

Når du kommer inn, velger du Søk i: Folketellinger

Når du klikker her, får du opp følgende bilde:

Den databasen du nå har tilgang til, omfatter folketellingene i 1865, 1875 og 1900.

Du gis nå mulighet for å søke på ulike måter og etter ulike kriterier. Vi skal først søke etter adresser her på Rodeløkka. For den første tellingen er Rodeløkka under oppbygging; ingen hus har gateadresse, men alle hus er registrert med adresse Waageby.

Når du da registrerer (se neste bilde) Waageby i Bosted, velg(er) tellingsår 1865 og klikker på Søk, får du opp alle som bodde på Rodeløkka, eller Waageby ved denne folketellingen.

(Litt historikk: Du vet kanskje at i en periode da Løkka var under bygging, ble stedet kalt Waageby. En av de tre som kjøpte området da Rode flyttet til Lier, var fra Vågå, som den gang ble skrevet Vaage. Men fint skulle det jo være og da ble det med W, Waage, også by selvfølgelig. Mannen het for øvrig Hans Olsen og han var børsemaker. Vi kommer tilbake til ham.

Som du ser, er antall treff i databasen 1.440 personer. På listen som følger, får du alle navn i alfabetisk rekkefølge (etternavn, men det er noen uten etternavn i starten). Informasjonene er i rekkefølge:

Foran Kommune står et lite ikon, et lite «hus» i blått. Når du klikker på dette, finner du bostedet for vedkommende, og dessuten alle de øvrige som bodde i dette huset.

La oss gå til Olsen. Da finner vi Hans, børsemager og klikker på hans «hus-ikon». Følgende bilde kommer opp:

Headingen rommer Tellingsår, Kommune, Kommunenummer og Bosted samt Antall personerregistrert på bostedet (her er tallet 35). Deretter følger en liste med navn på de 35 som bor på adressen. Førstemann er Hans Olsen, Børsemager, Ejer. Hver Husf(ar) er uthevet, og vi ser på den måten familie for familie.

Nå kan vi jo se litt på de data som er registrert. Vi ser at Hansen var født i 1824, han var altså 41 år, og som tidligere nevnt var fødestedet Vaage. Hilene, hans kone, var født i Aker og var 19 år gammel. De har en datter som var født i tellingsåret og som sikkert nok er født her på stedet (Waageby lå jo i Østre Aker).

De 35 personene representerer 8 «Hushald»iflg. tellingen; et slikt hushald er vel det samme som vi i dag heller ville betegne som boenhet eller husstand.

Selv om vi ikke vet hvilket hus børsmageren eide, kan vi etter dette lese at det må være ett av de større, det vi ofte kaller leiegårder. Smedgaden, eller nåværende Tromsøgata, skal ha sitt navn etter de tre som først eide området og som så sto for salg av tomter. Derfor er det rimelig å tro at dette huset sto (eller fortsatt står?) i Tromsøgata. (De to smedene finner du ved å registrere Gunder Andersen og Christopher Nilsen.)

Vi gjør nå en endring ved å gå til den andre databasen, Digitalarkivet, og registrerer adressen

http://www.digitalarkivet.no/

Da får vi opp følgende bilde:

Vi velger folketellingene 1865 i ringmenyen:

Nå endrer vi søkefeltet fra Fornavn og velger Yrke og registrerer Smed.

Det er 407 smeder i Akershus. Vi skal ha fatt i dem i Østre Aker. Da peker vi på Akershus407 og klikker:

I Østre Aker er det, som vi ser, 70 smeder. Vi peker på Østre Aker 70 og klikker. Nå får vi opp de 70, med deres navn osv., 10 per bilde og blar oss utover til vi finner Gunder Andersen og Christopher Nilsen, som de to het. Nå er vi så heldige denne gangen at begge står på første side. Men vi ser at etternavnet til de to er forkortet.

Dette er for databasen i Digitalarkivet ganske vanlig for de mest alminnelige navnene. Når du da søker på fullt navn, finner du ikke vedkommende. Husk for eksempel at Andersen = Anders. Og Nilsen = Nils. Tilsvarende for Hansen, Karlsen, osv. Børsemageren vår står som Hans Ols.!

Vi klikker nå på Christopher Nils., dvs. på det nummer som står til venstre, 801

Dette bildet tilsvarer det vi fikk i den andre databasen, men det gir noen flere opplysninger, noe vi skal komme tilbake til.

Christopher Nilsens hus må også ha vært, eller kanskje er, av «leiegårdstypen». Der bor det 28 personer og 5 hustander.

Hvis du nå klikker på Neste i ringmenyen over dataene, kan du manøvrere deg gjennom hele Rodeløkka. Neste bringer deg nemlig til neste hus/bosted, kanskje naboen; du vil da kunne se bosammensetningen, yrker, osv. Ta for eksempel dette huset:

Familien Gulbrandsen består av mor og far, 46 og 54 år gamle. De har 5 barn, og den yngste på 4 er født i Østre Aker, muligens her i Waageby. Det kan bety at Guldbrandsen bygde huset sitt rundt 1860. Det står ingenting om hus og uthus i denne tidlige tellingen, men de har en hest, seks store kveg, ett får og to svin. Det skal en del fôr til en slik dyreflokk, da tellingen forteller at dyrene var på stedet (og ikke på beite). Det må da ha vært hus for dem, kanskje også til fôr, osv.

Folketellingen fra 1900 blir nok noe mer konkret for den enkelte som foretar et søk. Skal vi ta en kikk på data rundt det nåværende velhuset i Tromsøgata 22? Vi slår opp på «UiT»-databasen og registrer

Bosted:

Tellingsår:

Fylke:

Tromsøgaden 22 (legg merke til skrivemåten «Tromsøgaden»)

1900

Oslo

Svaret fremkommer, og vi peker på første persons «hus-ikon» og klikker. Følgende bilde frem-kommer:

Antall leiligheter: 19
Antall personer registrert på bostedet: 91 (!)
Hver enkelt av disse er så registrert ut fra familitilhørighet. Vi slår opp i databasen fra Digitalarkivet og velger en beboer med et litt ualminnelig navn, Amalie Myrhaug (dette fordi det er enklere å finne i den store databasen, da søket gir færre muligheter), og slår opp på Digitalarkivets database, på samme folketelling. Når vi finner henne, peker vi på hennes nummer og klikker. Da får vi opp alle på samme bosted som henne, altså Tromsøgaden 22.

Vi ser at denne databasen inneholder flere informasjoner. Grunnen til å gå veien om den andre basen var at vi kunne slå opp direkte på adressen.

Nå ser vi at denne databasen inneholder en del nye opplysninger. I første linje ser vi at Tromsøgaden 22 har Vaaningshus, 1 Sidebygning, Fjøs og 2 Stalder. Bygningen har 2 etager, Gaardejer er Johan Torkildsen som er Skibsreder. Dessuten ser vi at det er va1, ho1, ku4, hø7. Dette er en vallak, ei hoppe, fire kuer og syv høns.

Det virker som om beboelseshusene er vaaningshuset og sidebygningen (kjeller ble ikke regnet som etasje i tellingene). Videre viser tellingen at skipsrederen som eier av huset, bor her med sin familie (hans datter bærer navnet Marine). En kvinne med navn Helene Abrahansen fattigunderstøttes. Hun er enke. Hun fikk sitt første barn som fjortenåring. Alt er mulig, men måten etternavnet er skrevet på og barnets alder eller egen alder (?) bør minne oss om at ikke alt som blir skrevet, er korrekt.

Da er det bare å ønske lykke til med søket!